Stortingsvalget

Det er din plikt som innbygger i Norge å sette deg inn i hvordan landet styres, og delta i demokratiet ved å bruke stemmeretten.

Husk legitimasjon når du går for å stemme.

Snart er det Stortingsvalg. Velg i tråd med din overbevisning. Velg det partiet som ivaretar dine interesser og som samtidig ivaretar fellesskapets interesser på en god måte. Du kan altså ikke bare tenke på deg selv her heller. Du må også tenke på menneskene rundt deg. Og miljøet, naturligvis.

Når valget nærmer seg, får du et valgkort i posten. Dette skal du ta med til valglokalet på valgdagen, sammen med legitimasjon. Regjeringen har laget en god nettside om hvordan valg foregår: valg.no

Det står på valgkortet hvor du skal gå og stemme, og det står dato og åpningstid for valglokalet. Når du kommer til lokalet, går du først fram og viser legitimasjon og valgkort til en

Valgurne der du putter stemmeseddelen din.

av funksjonærene.  Når det blir din tur, går du inn i et av avlukkene. Der ligger de ulike partilistene. Du velger listen til det partiet som du har bestemt deg for å stemme på. Dette blir din stemmeseddel. Hvis du vil gjøre endringer, kan du det. Så bretter du stemmeseddelen slik at partilisten vender inn (hemmelig valg!)  Deretter går du ut fra avlukket  og bort til en valgfunksjonær som stempler listen din på utsiden. Når seddelen har fått stempel skal den puttes i valgurnen. Mission accomplished.

Hvordan finner du ut hvilket parti du skal stemme på? Du kan jo spørre din mor naturligvis ….men det vil du vel ikke.

• Hvilke saker mener du er viktige for deg selv og for andre? Sjekk hva de ulike partiene mener om disse sakene, og stem på dem du er enig med. Du trenger ikke sette deg inn i hva alle partiene mener i alle saker – i alle fall ikke første gangen du stemmer…
• Hvis du vil gå mer grundig til verks, kan du studere partienes kampsaker og verdigrunnlag før du bestemmer deg. Det kreveren del mer arbeid, men kan være veldig interessant.

Partienes program. (NSD)

Sammenligning av ulike partiers ståsted i nøkkelsaker. (NRK)

Her er noen flere nyttige nettsider:

stemmingsrapport.no (Her er blant annet de morsomme små info-filmene som du har sett på TV)

FAQ (Svar på vanlige spørsmål om valget)

“Geirs valgskole“, nrk.

Omtale av de enkelte partiene, nrk.

I hvert fylke fylke stiller partiene med hver sin liste over folk som kan velges inn på Stortinget fra det enkelte partiet. Det er en av disse listene som blir din stemmeseddel som du skal putte i valgurnen. Vil du på forhånd studere partilister, finner du disse på partienes hjemmesider. Finn listen for ditt fylke ved å søke under partiets fylkeslag (eks. “Hordaland SV” eller “Akershus Arbeiderparti”). Ikke alle partier stiller lister i alle fylker.

Mangler fylket ditt liste for det partiet du ville stemme på? Da er det ikke annet å gjøre enn å starte et fylkeslag. Kanskje klarer dere å stille liste til neste valg

Hvis du plutselig kommer i tanker om at du ikke helt husker det du lærte på skolen om Stortinget, så kan du ta en liten repetisjon på tinget.no

Velge yrke og utdanning

Du må ha utdanning. Sånn er det bare. Utdanning vil gi deg de beste jobbene og den beste lønnen.

Når du velger utdanning og yrke, velger du naturligvis etter hva du har anlegg og interesse for. La aldri lønnsnivå styre valget ditt, med mindre du synes meningen med livet er å tjene penger. Når du har tatt utdanning, skal du tilbringe åtte timer hver dag i jobb, og da bør det være noe du synes er interessant, ellers omkommer du av vantrivsel.

Studier kan være gøy hvis man velger riktig...

Noen velger yrke etter hvor de tror det blir ledige jobber i framtiden. Akkurat nå er det for eksempel mange som velger å bli lærer eller ingeniør, fordi avisene skriver om at staten satser penger på skolene og at det er mangel på ingeniører. Du kan selvfølgelig prøve å finne utav slike ting, men det blir som regel tipping, for forholdene endrer seg fort på arbeidsmarkedet. Jeg for min del ville ikke ha bruk så mye tid på denne typen spekulasjoner, selv om det selvføglelig er smart å følge med i avisene.

Dine spørsmål er:

• “Hvilken type jobb kan jeg bli lykkelig med?”
• “Hvilken type jobb kan jeg være til nytte i?”

For dette handler ikke bare om å tilfredsstille deg selv, skjønner du. Det handler også om at det samfunnet du lever i – menneskene rundt deg i Norge eller andre steder – har bruk for deg og det du kan utrette. Dessuten ligger det mye lykke i å kunne være til nytte!!

Kanskje har du flere typer interesser som ikke er så lette å kombinere. Fortvil ikke. Du kan velge flere typer utdanning og yrker, og du kan kombinere de merkeligste typer fag i utdanningen din.

Hvor kan du søke råd om yrkesvalg og utdanning?

• Spør først venner og familie hva de synes du er god på. Det er ikke alltid du selv har skjønt dine egne sterke sider, nemlig. Du kan ha vært for opptatt av at ørene dine står ut eller at tærne peker i hver sin retning. Hvis du har dårlige venner og en lite støttende familie, vil de si at du ikke duger til noe særlig. De tar feil. Du kan ikke bruke denslags uttalelser. Da må du gå et annet sted og søke råd. For det er ingen tvil om at du er god på noe. Alle er det. Ikke minst du.
• Ta testene til NAV
• Ta en titt på departementets utdanningssider: utdanning.no Les om “Yrke og karriere”.
• Be om en avtale med rådgiver på skolen der du går (forbered deg godt til en slik avtale. Skriv ned spørsmål du vil ha svar på, og skriv ned svarene du får. Du kan også ta med PCen din, sånn at du der og dafår sjekket linker hun gir deg)
• Hvis du vet litt, for eksempel at du vil studere noe samfunnsfaglig på universitetet eller på høgskole, tar du kontakt med en studieveileder på det studiestedet du kunne tenke deg, ring eller send mail. Hvis det høres ut som de kan hjelpe deg, ber du om å få komme innom. Hvis du da bor i nærheten.
• Hvis du vet sånn ca. hvor i landet du vil studere, kan du finne høgskoler og universiteter i oversikten fra UNINETT.
• Vil du studere i utlandet? Ta en titt på sidene til ANSA.