Husk legitimasjon når du går for å stemme.

Snart er det Stortingsvalg. Velg i tråd med din overbevisning. Velg det partiet som ivaretar dine interesser og som samtidig ivaretar fellesskapets interesser på en god måte. Du kan altså ikke bare tenke på deg selv her heller. Du må også tenke på menneskene rundt deg. Og miljøet, naturligvis.

Når valget nærmer seg, får du et valgkort i posten. Dette skal du ta med til valglokalet på valgdagen, sammen med legitimasjon. Regjeringen har laget en god nettside om hvordan valg foregår: valg.no

Det står på valgkortet hvor du skal gå og stemme, og det står dato og åpningstid for valglokalet. Når du kommer til lokalet, går du først fram og viser legitimasjon og valgkort til en

Valgurne der du putter stemmeseddelen din.

av funksjonærene.  Når det blir din tur, går du inn i et av avlukkene. Der ligger de ulike partilistene. Du velger listen til det partiet som du har bestemt deg for å stemme på. Dette blir din stemmeseddel. Hvis du vil gjøre endringer, kan du det. Så bretter du stemmeseddelen slik at partilisten vender inn (hemmelig valg!)  Deretter går du ut fra avlukket  og bort til en valgfunksjonær som stempler listen din på utsiden. Når seddelen har fått stempel skal den puttes i valgurnen. Mission accomplished.

Hvordan finner du ut hvilket parti du skal stemme på? Du kan jo spørre din mor naturligvis ….men det vil du vel ikke.

• Hvilke saker mener du er viktige for deg selv og for andre? Sjekk hva de ulike partiene mener om disse sakene, og stem på dem du er enig med. Du trenger ikke sette deg inn i hva alle partiene mener i alle saker – i alle fall ikke første gangen du stemmer…
• Hvis du vil gå mer grundig til verks, kan du studere partienes kampsaker og verdigrunnlag før du bestemmer deg. Det kreveren del mer arbeid, men kan være veldig interessant.

Partienes program. (NSD)

Sammenligning av ulike partiers ståsted i nøkkelsaker. (NRK)

Her er noen flere nyttige nettsider:

stemmingsrapport.no (Her er blant annet de morsomme små info-filmene som du har sett på TV)

FAQ (Svar på vanlige spørsmål om valget)

“Geirs valgskole“, nrk.

Omtale av de enkelte partiene, nrk.

I hvert fylke fylke stiller partiene med hver sin liste over folk som kan velges inn på Stortinget fra det enkelte partiet. Det er en av disse listene som blir din stemmeseddel som du skal putte i valgurnen. Vil du på forhånd studere partilister, finner du disse på partienes hjemmesider. Finn listen for ditt fylke ved å søke under partiets fylkeslag (eks. “Hordaland SV” eller “Akershus Arbeiderparti”). Ikke alle partier stiller lister i alle fylker.

Mangler fylket ditt liste for det partiet du ville stemme på? Da er det ikke annet å gjøre enn å starte et fylkeslag. Kanskje klarer dere å stille liste til neste valg

Hvis du plutselig kommer i tanker om at du ikke helt husker det du lærte på skolen om Stortinget, så kan du ta en liten repetisjon på tinget.no

Når du velger utdanning og yrke, velger du naturligvis etter hva du har anlegg og interesse for. La aldri lønnsnivå styre valget ditt, med mindre du synes meningen med livet er å tjene penger. Når du har tatt utdanning, skal du tilbringe åtte timer hver dag i jobb, og da bør det være noe du synes er interessant, ellers omkommer du av vantrivsel.

Studier kan være gøy hvis man velger riktig...

Noen velger yrke etter hvor de tror det blir ledige jobber i framtiden. Akkurat nå er det for eksempel mange som velger å bli lærer eller ingeniør, fordi avisene skriver om at staten satser penger på skolene og at det er mangel på ingeniører. Du kan selvfølgelig prøve å finne utav slike ting, men det blir som regel tipping, for forholdene endrer seg fort på arbeidsmarkedet. Jeg for min del ville ikke ha bruk så mye tid på denne typen spekulasjoner, selv om det selvføglelig er smart å følge med i avisene.

Dine spørsmål er:

• “Hvilken type jobb kan jeg bli lykkelig med?”
• “Hvilken type jobb kan jeg være til nytte i?”

For dette handler ikke bare om å tilfredsstille deg selv, skjønner du. Det handler også om at det samfunnet du lever i – menneskene rundt deg i Norge eller andre steder – har bruk for deg og det du kan utrette. Dessuten ligger det mye lykke i å kunne være til nytte!!

Kanskje har du flere typer interesser som ikke er så lette å kombinere. Fortvil ikke. Du kan velge flere typer utdanning og yrker, og du kan kombinere de merkeligste typer fag i utdanningen din.

Hvor kan du søke råd om yrkesvalg og utdanning?

• Spør først venner og familie hva de synes du er god på. Det er ikke alltid du selv har skjønt dine egne sterke sider, nemlig. Du kan ha vært for opptatt av at ørene dine står ut eller at tærne peker i hver sin retning. Hvis du har dårlige venner og en lite støttende familie, vil de si at du ikke duger til noe særlig. De tar feil. Du kan ikke bruke denslags uttalelser. Da må du gå et annet sted og søke råd. For det er ingen tvil om at du er god på noe. Alle er det. Ikke minst du.
• Ta testene til NAV
• Ta en titt på departementets utdanningssider: utdanning.no Les om “Yrke og karriere”.
• Be om en avtale med rådgiver på skolen der du går (forbered deg godt til en slik avtale. Skriv ned spørsmål du vil ha svar på, og skriv ned svarene du får. Du kan også ta med PCen din, sånn at du der og dafår sjekket linker hun gir deg)
• Hvis du vet litt, for eksempel at du vil studere noe samfunnsfaglig på universitetet eller på høgskole, tar du kontakt med en studieveileder på det studiestedet du kunne tenke deg, ring eller send mail. Hvis det høres ut som de kan hjelpe deg, ber du om å få komme innom. Hvis du da bor i nærheten.
• Hvis du vet sånn ca. hvor i landet du vil studere, kan du finne høgskoler og universiteter i oversikten fra UNINETT.
• Vil du studere i utlandet? Ta en titt på sidene til ANSA.

Fjern hår fra sluk når du har dusjet! Hver gang.

Tett sluk er noe dritt.

Ofte er det dusj-sluket som går tett på mystisk vis Du unngår det hvis du passer på å fjerne hår hver gang du har dusjet. Av og til må du rense sluket. Fortrinnsvis før den har gått helt tett.

Slik gjør du: Finn fram gummihansker, sterkt såpevann i en bøtte, en gammel avis og en gammel tannbørste.Pluss en strikkepinne eller en saks til å fjerne risten (“lokket”) med. Legg avisen tett inntil sluket når du har fjernet risten. Ta gummihansker på. Det lukter pyton, men hold ut. Stikk hånden ned i sluket og pell ut alt gørret som ligger der. Legg det på avispapiret. Får du ikke tak i all elendigheten, bruker du tannbørsten til å fiske opp resten.

Når du er ferdig, vasker du hendene godt med hansker på i vaskebøtta. Skyll tannbørsten godt. Tørk ikke hanskene eller tannbørsten på badehåndkledet – du vil ikke ha den typen bakterier der! Heng hanskene til tørk på et egnet sted og lagre tannbørsten under vasken.

Pakk avispapiret godt sammen med gørra oppi, og kast det i søpla. Hell resten av såpevannet ned i sluket og sett risten på. Skyll bøtta godt. Finn gulvklut og vask godt rundt det rengjorte sluket. Ferdig!

Hvis sluket fremdeles er tett etter denne operasjonen, må du til med hardere lut. Først prøver du med en stakefjær (et langt stålbånd som rørleggere bruker). Har du ikke det, kan du prøve med Plumbo (Det er et skummelt kjemisk middel som løser opp det meste, men som selvfølgelig er svært forurensende. Bruk det bare i nødfall.)

Les om Plubo-fadese: “Fikk plumbo i stedet for medisin” nrk.no

Kinesisk medisin er uovertruffen på liktorn og fotsopp! Foto: televiseus

Er du syk, går du til lege. Det finnes mange typer leger. Velg lege etter hva som feiler deg. Er du redd det er noe alvorlig, oppsøker du fastlegen din.

Du har muligheten til å dra nytte av legekunst fra ulike kulturer. Bruk den muligheten. Jeg anbefaler kinesisk legekunst, for det har funket på dere gjennom hele oppveksten.

Fastlegen anvender tradisjonell skolemedisin. Kinesiske leger bruker urter og akupunktur i tillegg til det vi kaller skolemedisin. Denne typen legekunst har flere tusen år lange tradisjoner. Fastlegen og den kinesiske legen stiller diagnose på ulikt vis. Bruk begge.

Bruk kinesisk lege når

• du vil unngå antibiotika (Antibiotika er en type medisin som man skal ha minst mulig av, fordi man kan bli immun. Det er ikke smart å være immun, for da funker ikke antibiotikaen i virkelige kriser, som for eksemple lungebetennelse. Unngå å bruke antibiotika på problemer som en kinesisk lege kan fikse på annet vis)
• du har liktorn eller fotsopp
• du har svak allergi (har du sterk allergi, må du oppsøke fastlege)
• du vil bli kvitt influensaen, forkjølelsen eller øreverken
• du har problemer med huden (alvorlige hudproblemer hører hjemme hos fastlege, men eksem, kviser og den typen ting fikser du lettere hos kinesiske lege)

Mitt råd er altså at du bruker kinesisk lege når du kan, men at du ikke må la være å gå til fastlegen når du er syk. Bruk begge.

Forskjellen på norske og kinesiske leger er ofte at norske leger mener kinesiske leger driver med humbug, mens kinesiske leger viser respekt for sine norske kolleger og deres måte å se menneskekroppen på. Her er det imidlertid en utvikling på gang, der stadig flere leger får øynene opp for kinesisk tradisjon. Les mer om dette på forskning.no

Du kan bytte fastlege via internettsiden MinFastlege eller ved å kontakte fastlegekontoret på telefon 810 59 500.

• undersøkelse og behandling hos lege, psykolog, i poliklinikk og i røntgeninstitutt
• reise i forbindelse med undersøkelse og behandling
• viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr på blå resept

Grønt kort

Hvis du glemmer kortet, sørger du for å få en kvittering som du legger inni det grønne kortet, sånn at du kan få summen ført på siden.

Når du har fått kvittering for til sammen 1.780 kroner (det er satsen for 2009) har du betalt din egenandel, og har rett på frikort. Heldig er du som bor i Norge, og får helsetjenester gratis etter egenandelen! Send det grønne kortet til NAV-kontoret der du bor. Finn adressen på NAV sine sider. Så får du tilsendt Frikort som du siden kan vise fram i stedet for betaling.

Behandling hos fysioterapeut går ikke på det grønne kortet. Her må du bruke et annet egenandelskort, og du må ut med 2.560 kroner (2009) for du får frikort hos fysioterapeut.

Les om egenandeler og frikort på sidene til NAV.

Skoleelever har vanligvis ikke rukket å få mye erfaring fra arbeidslivet. Mange tenker på arbeidslivet som en arena de skal delta på når de har tatt utdanning. Men har du sommerjobb eller ettermiddagsjobb, er du allerede der.

Alle som deltar i arbeidslivet har retter og plikter som de må sette seg inn i. Det finnes lover og avtaleverk som regulerer hva en arbeidsgiver kan kreve av deg, og hva du kan kreve av en arbeidsgiver. De fleste av disse reglene gjelder, selv om du ikke er fagutdannet eller fulltidsarbeidende.

Det smarteste er at du fra første dag skaffer deg arbeidskontrakt. Du må også passe på at du får lønnsslipp og feriepenger.

Hvorfor arbeidskontrakt? Fordi det der står svart på hvitt hva du får betalt og hvilke regler som gjelder i arbeidsforholdet. Da kan verken du eller arbeidsgiver skalte og valte. Be om arbeidskontrakt når du begynner i en jobb. LOs sommerpatrulje kan hjelpe deg.

Hvorfor lønnsslipp? På lønnsslippen står det når du har jobbet og hvor mye du har fått betalt for hvilke timer. Du må sjekke at dette stemmer med de timene du selv har notert at du har jobbet (for du HAR notert dato og klokkeslett for hver dag!). Dersom dette ikke stemmer med kontrakt, går du til arbeisgiver og dere må sammen finne ut hvor feilen ligger og få rettet den.

Feriepenger? Alle skal ha feriepenger. Det utgjør 10,2% av det du har tjent, og det utbetales ofte i juni. Les om feriepenger hos Arbeidstilsynet.

Skattetaten har laget et flott nettsted om ungdom i arbeidslivet. Her kan du lese om rettigheter som du har som arbeidstaker og om skatt.

Nedenfor finner du noen artikler om disse tingene som vi på Mediesenteret har skrevet for NDLA. Siv har skrevet noen, og jeg noen. Værsågod.

Ungdom i deltidsjobb

Som ungdom med lite arbeidserfaring kan det oppleves som vanskelig å stille krav til arbeidsgiveren når man får en deltids- eller sommerjobb. Det er gjerne mange som er interessert i jobben, og man har lite å slå i bordet med av utdanning og erfaring. Fagorganisasjonene kjemper for rettighetene til enkelte yrkesgrupper, men hva med ungdom som ikke er ferdig utdannet til noe spesielt yrke? Kan de bli medlem?

.

Arbeidstaker eller arbeidsselger?

Hva skjer om vi bytter ut begrepet ”arbeidstaker” med ”arbeidsselger”. Og hva om vi i samme slengen bytter ut begrepet ”arbeidsgiver” med ”arbeidskjøper”?

.

.

Stå sammen

- Min arbeidsgiver gir meg god lønn og gode arbeidsforhold – hvorfor skulle jeg organisere meg?

.

.

Hva er fagorganisering?

Alle i Norge har rett til å organisere seg i fagforening – eller å la være. Å organisere seg betyr å melde seg inn i en fagforening, og ulike yrkesgrupper har hver sine fagforeninger. For sykepleiere vil det for eksempel være naturlig å melde seg inn i Norsk Sykepleierforbund. En ungdom i videregående skole med sommerjobb, har tilbud om gratis elevmedlemskap i LO.

Dette er de forsikringene du trenger i denne omgangen:

• innboforsikring
• helårs reiseforsikring- gjerne med ulykkesforsiring
• forsikring på spesielle verdigjenstander

En innboforsikring dekker det du har i leiligheten: møbler, bøker, hvitevarer osv. Selve leiligheten (huset) er forsikret av den som eier den.  Det er en egenandel på sånne forsikringer, slik at når du skal kreve noe fra forsikringsselskapet må du samtidig ut med en sum sjøl.

Innbo. foto: DogFromSPACE

Hvis du skal få igjen noe på forsikringen, må du tilfredsstille noen krav som forsikringsselskapene stiller. Hvis noen klatrer inn gjennom vinduet ditt og stjeler PCen din, kan du ikke regne med at selskapet uten videre vil betale, hvis vinduet sto åpent. Og du har ikke anledning til å gå på byen når oppvaskmaskinen eller vaskemaskinen står og går. Da skal du holde deg hjemme. Det er forresten heller ikke anbefalt å kjøre sånne maskiner når du sover. Tar det fyr, så ligger du tynt an.

Innboforsikringen dekker enkeltgjenstander opp til en viss sum. Hvis du har gjenstander av spesielt stor verdi, må disse forsikries spesielt. Sjekk hva som er taket på utbetaling for enkeltgjenstander, og vurder om du kanskje bør ha egen forsikring på bunaden, musikkanlegget, kameraet eller data-anlegget.

Det er innboforsikringen og “spesielle verdigjenstander”-forsikringen som dekker tapene dine ved brann eller innbrudd eller lynnedslag. Sånne plutselige ting. Men så hender det at ting bare går i stykker sånn helt uten videre. PCen, for eksempel. Noen sånne gjenstnder har garanti noen år. PCen til mormor og morfar, for eksempel, hadde tre års garanti fra produsentens side. Det var en del tull med den, og hver gang fikk de fikset det på garantien. Men etter tre år var garatien fra produsenten utløpt. Og etter fire år gikk maskinen i svart. Hva nå? Hive? Neida. I loven finnes regler for at ting man kjøper skal vare så og så lenge. Og en PC skal man regne med at man kan ha i fem år ved vanlig bruk. Det mormor og morfar gjorde var derfor å vise til loven og reklamere på PCen. Dermed fikk de gratis reparasjon selv om garantien var gått ut. Det finnes ligende regler for mobiltelefoner, sofaer osv. En forbruker skal kunne regne med en visse levetid på en viss type produkter. Les mer om disse tingene på Forbrukerportalen.

Helårs reiseforsikring – hva du skal med det? Denne gjelder fra du går ut av døra. Skjønner du? Hvis du mister lommeboka på bussen til byen, så gjelder denne reiseforsikringen. Du trenger ikke være i London eller i Havana. Dette har du bruk for, tro du meg. Det er gjerne i det daglige kavet at du roter ting til – i mye større grad enn når du er på reise og konsenterer deg for å ikke tulle med pass og bankkort. A propos bankkort. Hvis du mister det, må du skynde deg å ta kontakt med banken og få det sperret før noen rekker å tømme dine konti (konti er flertall av konto, da vettu).  Hvis så galt skulle skje at noen rekker å stikke av med penger fra kontoen din, vil banken erstatte det såsant du har opptrådt uklandelig (såsant du har oppbevart kortet så trygt som du kunne, og at du ikke har hatt bankkoden liggende slik at den enkelt kunne finnes, og at du har skjult kode-inntasting med hånden slik at ingen kunne lese den – selv ikke de som sto oppi trappen bak deg med kikkert).

Det er ikke sikkert reiseforsikringen dekker jakt - verken over eller under vann...

Husk å lese forsikringspapirene skikkelig. Du vil for eksempel se at reiseforsikringen din ikke dekker de mest halsbrekkende påfunnene dine. For eksempel er det ikke sikket at de dekker deg nå du driver med kampsport, dykking aller fjellklatring. Sjekk det der og tegn eventuelt tilleggsforsikring.

Pass på at du ikke er dobbeltforsikret. Sjekk altså hvor mye foreldrenes forsikringer dekker før du selv tegner forsikring. De ulike forsikringsselskapene har ulike typer regler der.

Hvilket forsikringsselskap skal du velge? Det er jammen ikke lett å velge. Hvis du er fagorganisert, kan det være lurt å sjekke hva slags avtaler din fagorganisasjon har. Det hender ofte at slike organisasjoner forhandler seg til gode avtaler for sine medlemmer. Man får også ofte rabatt hvis man har alle sine forsikringer på ett sted.

Servicen er ulike fra selskap til selskap. Jeg er veldig fornøyd med min reiseforsikring i Vesta.

Helge har bil. Det koster selvfølgelig flesk – ikke minst i forsikring. Alle bilførere er pålagt å tegne ansvarsforsikring. Det skal dekke skadene du måtte komme til å forsårsake. Hvis du for eksempel kjører på noen. I tillegg velger du hva som skal forsikres – om du for eksempel skade på egen bil.

Les mer om hva bilforsikringen din bør inneholde her: http://www.finansportalen.no/Forsikring/Veiledninger/6285.cms

• Når du flytter inn et sted, er det første du gjør å lese av strømmen før du begynner å bruke noe. Det er de som bodde der før deg, som skal betale fram til denne avlesningen. Glemmer du dette, kan du bli tvunget til å betale for dem som bodde her før deg.
• Så tar du kontakt med de som eier strømnettet der du bor. De som eier strømnettet er ikke de samme som de som leverer strømmen. På strømregningen vil du se at det står to summer: en for leie av strømnett (nettleie). Nettet er ledningnettet som fører strømmen i hus, kablene og mastene og hele pakkka. Helt fram i t.o.m. strømmåleren i skapet der du leser av strømmen. Oppgi til dem den målerstanden du har lest av, og fortell dem hvilken strømleverandør du har tenkt å bruke. Hvilken strømleverandør som er smart å velge, vil variere. Følg med i aviser /nettaviser.
• NB. Pass på at du leser av strømmen i riktig skap og på riktig telleverk. Det er ofte flere sånne i et hus der det bor flere mennesker, og de er ofte ulogisk plassert. Når du flytter inn i en leilighet, må du be huseier (evt. selger) viser deg hvilket telleverk du skal forholde deg til.
• Videre skal du lese av strømhver annen måned (nettleverandøren gir deg info om når). Du kan sende avlesningsresultatet fra mobiltelefon eller mail.
• Hvis du dropper å lese av, stipulerer strømlevandøren en mengde. Du betaler altså for det som leverandøren regner med at du kommer til å bruke. Hvis de regner en sum som er for lav, får du deg en kjempesmell når sluttoppgjøret kommer. For det kommer.
• Hvis du på regningen finner en sum som heter “a konto”, betyr det at leverandøren har stipulert (anslått) en sum, og hvis denne viser seg å være for høy, får du penger tilbake neste gang. Eller du må betale desto mer neste gang.
• Hvis du deler leilighet med flere: Som regel insisterer strømleverandøren på et det skal stå bare ett navn på regningene, det skal altså være én ansvarlig. Det er lite smart å være den ansvarlige, dersom de andre ikke betaler det de skal. Pass i så fall på å ha et system for innbetaling hver måned, slik at dere fort oppdager om det er noen som slurver med betaling. På den måten unngår dere at noen stikker fra store summer.
• Det er smart både for pengepungen og miljøet å spare på strømmen. Spar strøm ved å være kjapp i dusjen, tørke klær på snor, kle på deg i stedet for å sette opp romtemperaturen, være kjapp med å lukke døra om vinteren, være kjapp med å lukke kjøleskapsdøra hele året,  slå av lyset når du går….
  

  Tørketrommel bruker MASSE strøm. Dessuten kan den ta livet av katten. Foto: Jenn.

Les om bytte av strømleverandør på Forbrukerportalen: http://forbrukerportalen.no/Artikler/2006/bytte_stromleverandor

Hvordan finne billiste strømleverandør? Konkurransetilsynet har oversikt over levearndører og priser her: http://www.konkurransetilsynet.no/no/kraftpriser/sjekk-kraftpriser/

Les om strøm og sparing: http://www.dinside.no/okonomi/strom/

Det beste strømsparetipset: bytt ut TVen med vedovn! Foto: Mark H. Anbinder

Økologisk frukt er dyrket uten kunstgjødsel. Skal være. Noe er humbug, men det er umulig å skille de greiene. Og den smarte konklusjonen er altså ikke å la være å kjøpe økologisk fordi om noen fusker.

Spise økologisk. (Vaske først.) Foto: Chris Phillips

Hvor får du tak i økologisk frukt? På trærne hos mormor og morfar. Og i matbutikker og enkelte helsekost-butikker.

Hvor får du IKKE økologisk frukt?I kantina på skolen, på bensinstasjoner og MacDonalds. For eksempel.

Les om økologisk mat her: http://matportalen.no/Emner/okologi

NB: Plalegg innkjøp på en sånn måte at du slipper å kaste! Kjøp bare til en dags forbruk om gangen. Du stikker jo innom en butikk hver dag i alle fall.